Whist er et av verdens mest kjente stikkspill og regnes som selve stammoren til bridge. Spillet er lett å lære, men gir rikelig med rom for taktikk og godt samspill mellom makkere. I denne guiden går vi gjennom alle whist-reglene steg for steg: hvordan du deler ut kortene, bestemmer trumf, spiller stikk og teller poeng – i tillegg til de vanligste variantene og noen tips til deg som er nybegynner.
Hva er whist?
Whist er et stikkspill – altså et kortspill der du vinner «stikk» ved å legge det høyeste kortet i hver runde. Det spilles av fire personer som sitter to og to i par, der makkerne sitter rett overfor hverandre og spiller på lag. Målet er å vinne flere stikk enn motparten.
Spillet oppsto i England på 1700-tallet og ble utviklet fra det eldre spillet Ruff and Honours. Navnet «whist» kommer sannsynligvis fra det engelske ordet for «hysj», en påminnelse om at spillet krever konsentrasjon. Whist dannet senere grunnlaget for en rekke andre kortspill, og rundt år 1900 ble bridge utviklet direkte fra whist. Selv om bridge etter hvert overtok som det mest populære partnerspillet, er whist fortsatt et flott og tilgjengelig alternativ for familier og vennegjenger som vil ha et strategisk kortspill uten kompliserte budsystemer.
Hurtigfakta
| Type spill | Stikkspill (trick-taking) |
|---|---|
| Antall spillere | 4 (to par) |
| Kortstokk | 52 kort, uten joker |
| Kort per spiller | 13 |
| Trumf | Ja – siste utdelte kort bestemmer fargen |
| Mål | Vinne flest stikk over seks |
| Vanlig spillgrense | 5 poeng (kort whist) |
| Opprinnelse | England, 1700-tallet |
| Vanskelighetsgrad | Lett å lære |
Dette trenger du for å spille whist
Utstyret er enkelt, og de fleste har alt de trenger hjemme allerede:
- En vanlig kortstokk med 52 kort – uten jokere.
- Fire spillere som deles inn i to par. Makkerne sitter overfor hverandre ved bordet.
- Papir og blyant (eller en app) for å føre poeng.
Kortene rangeres fra høyest til lavest slik: ess (høyest), konge, dame, knekt, 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3 og 2 (lavest). Denne rangeringen gjelder i alle fire farger. Vil du øve deg først, finnes det flere måter å spille kortspill på nett på før du samler folk rundt bordet.
Slik deler du ut kortene og bestemmer trumf
Først velges en giver, ofte tilfeldig for første runde. Deretter går givingen med klokken for hver ny runde. Giveren deler ut alle kortene ett om gangen, med klokken, til hver spiller har nøyaktig 13 kort.
Det siste kortet – som tilfaller giveren selv – legges åpent på bordet. Fargen på dette kortet bestemmer trumffargen for hele runden. Trumf er en «overmakts-farge»: et trumfkort slår alle kort i de andre fargene. Giveren lar trumfkortet ligge åpent til det er hans eller hennes tur til å spille i det første stikket, og tar det deretter opp på hånden som et helt vanlig kort.
Slik spiller du – stikk og farge
Spilleren til venstre for giveren starter og legger ut det første kortet. Deretter legger hver spiller ett kort etter tur, med klokken. De fire kortene som legges utgjør til sammen ett stikk. Med 13 kort på hånden spiller dere til sammen 13 stikk per runde.
Å følge farge
Hovedregelen er enkel: du må følge farge. Legger den første spilleren ut et hjerterkort, må alle andre også legge hjerter hvis de har det. Har du ingen kort i fargen som ble spilt ut, står du fritt til å legge hva du vil – enten et trumfkort for å prøve å vinne stikket, eller et lavt kort i en annen farge for å kvitte deg med det.
Hvem vinner stikket?
Stikket vinnes av det høyeste trumfkortet som er lagt. Er det ikke lagt noen trumf i stikket, vinner det høyeste kortet i fargen som ble spilt ut først. Vinneren av stikket samler inn de fire kortene, legger dem til side, og starter neste stikk. Slik fortsetter det til alle 13 stikkene er spilt.
Kjenner du stikkspill fra før, vil mekanikken minne mye om spill som Hearts og Spades – forskjellen ligger i målet og i hvordan poengene telles.
Poengberegning i whist
Når alle 13 stikkene er spilt, telles resultatet. De første seks stikkene et par vinner kalles «boken» og gir ingen poeng – de er bare grunnlaget. Poeng får du først for stikk utover seks, kalt «oddetrekk» eller odd tricks:
- Paret som vant flest stikk får 1 poeng for hvert stikk over seks.
- Vinner et par for eksempel 9 stikk, får de 3 poeng (9 minus 6).
- Vinner et par akkurat 6 eller færre stikk, får de ingen poeng den runden.
Spillet vinnes vanligvis av det første paret som når 5 poeng (kalt kort whist eller «short whist»). I den amerikanske langvarianten spilles det i stedet til 7 poeng. Bli enige om grensen før dere starter.
Honnørpoeng (honours)
Mange spiller med en valgfri bonus for honnørkort – de fire høyeste trumfkortene: ess, konge, dame og knekt. Reglene er:
- Har paret tre av de fire honnørene til sammen, får de 2 ekstra poeng.
- Har paret alle fire honnørene, får de 4 ekstra poeng.
Honnørpoeng er valgfritt. Mange spiller helt uten, fordi det gjør poengtellingen mer avhengig av flaks enn av ferdighet.
Rubber
Whist spilles ofte i en «rubber» – best av flere spill. Det paret som først vinner to spill, vinner rubberen og får gjerne en bonus på 2 poeng på toppen. Deretter kan man summere poengene fra hele rubberen for å kåre en samlet vinner.
Sammenligning av whist-varianter
| Spill | Spillere | Trumf | Mål | Spesielt |
|---|---|---|---|---|
| Klassisk whist | 4 (to par) | Ja – siste kort | Flest stikk over seks | Stammoren til bridge |
| Norsk whist | 4 (to par) | Nei (grand) | Høyt eller lavt spill | Budrunde: pass eller grand |
| Solowhist | 4 (hver for seg) | Ja | Oppfylle egen melding | Ingen faste makkere |
| Hearts | 3–6 | Nei | Færrest straffekort | Unngå hjerter og spar dame |
| Spades | 4 (to par) | Spar er alltid trumf | Oppfylle meldte stikk | Fast trumffarge |
| Euchre | 4 (to par) | Ja – bestemmes i runden | Først til 10 poeng | Bruker 24-korts stokk |
| Bridge | 4 (to par) | Avhenger av meldingen | Oppfylle kontrakt | Avansert budsystem |
Populaere whist-varianter
Whist finnes i mange lokale utgaver, og reglene kan variere fra sted til sted. Her er de viktigste variantene du bør kjenne til.
Norsk whist
Norsk whist er en egen, svært populaer variant i Norge, og den skiller seg tydelig fra klassisk whist. Her spilles det uten fast trumffarge, og runden starter med en enkel budrunde. Hver spiller sier etter tur enten «pass» eller «grand». Første bud avgjør spillet:
- Grand (høyt spill): det budende paret prøver å vinne flest mulig stikk (minst sju).
- Lavt spill (nullo): hvis alle passer, snus målet – da gjelder det å ta færrest mulig stikk.
Poengene telles per stikk over seks, og grand gir ofte dobbelt uttelling. Norsk whist spilles gjerne til 50 poeng. Denne budstrukturen gjør varianten mer taktisk enn den klassiske utgaven.
Solowhist
I solowhist spiller hver deltaker for seg selv uten faste makkere. Spillerne melder hvor mange stikk de vil forsøke å ta, og må deretter oppfylle sin egen melding. Det gir et mer individuelt og uforutsigbart spill.
Tomannswhist
Tomannswhist (også kalt japansk whist) er tilpasset to spillere. Her spilles det med noen kort åpent og noen skjult foran hver spiller, litt som i en kabal, slik at spillet fungerer selv om dere bare er to.
Whist er langt fra det eneste stikkspillet det er verdt å kjenne til. Vil du utforske slektningene, er både Euchre og Crazy Eights gode neste steg for kortspillinteresserte.
Vanlige feil og tips for nybegynnere
Whist er lett å komme i gang med, men noen feller går nybegynnere ofte i:
- Å glemme å følge farge. Du må alltid legge kort i utspilt farge hvis du har det – å la vaere er ikke lov.
- Å sløse med trumf. Trumfkort er verdifulle. Bruk dem strategisk til å vinne viktige stikk, ikke tidlig og tilfeldig.
- Å ikke følge med på hvilke kort som er spilt. Gode whist-spillere husker hvilke høye kort og trumf som er ute.
- Å spille mot makkeren. Whist er et lagspill – la makkeren vinne stikket når han eller hun allerede har det høyeste kortet i stikket.
At kortspill fortsatt er populære i den digitale tidsalderen skyldes nettopp balansen mellom enkle regler og dyp taktikk – og whist er et godt eksempel på det. Du kan lese mer om hvorfor kortspill fortsatt er populære hvis du vil forstå sjangeren bedre. Er du helt fersk, finnes det også mange gratis kortspill på nett å øve på.
Hvem passer whist for?
Whist passer for alle som liker strategiske kortspill, men som synes bridge blir for komplisert. Reglene kan læres på få minutter, samtidig som spillet belønner øving, hukommelse og godt samspill med makkeren. Det er et ypperlig familie- og selskapsspill for fire personer, og en fin inngangsport til mer avanserte stikkspill senere.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange spillere trengs for å spille whist?
Klassisk whist spilles av fire personer som deles inn i to par, der makkerne sitter overfor hverandre. Det finnes også tilpassede varianter, som tomannswhist for to spillere.
Hva er forskjellen på whist og bridge?
Bridge ble utviklet fra whist rundt år 1900 og har et langt mer omfattende budsystem der man melder en kontrakt før spillet. Whist er enklere: det er ingen kompliserte bud, og trumfen bestemmes av det siste utdelte kortet.
Hvordan bestemmes trumf i whist?
I klassisk whist snus det siste kortet giveren deler ut med bildesiden opp. Fargen på dette kortet blir trumffarge for hele runden. I norsk whist spilles det derimot uten fast trumf.
Hvor mange poeng må man ha for å vinne?
Vanligst er å spille til 5 poeng (kort whist). Den amerikanske langvarianten spilles til 7 poeng, mens norsk whist ofte spilles til 50. Bli enige om grensen før dere starter.
Hva er forskjellen på vanlig whist og norsk whist?
Klassisk whist har fast trumf og målet er alltid å ta flest stikk. Norsk whist spilles uten trumf og starter med en budrunde (pass eller grand), der man enten prøver å ta flest eller færrest stikk.
